Byutvikling
i Oslo.
En stemme i utviklingen av eget nabolag.
Hva skjer med et innspill etter at du har sendt det til kommunen? I bachelorprosjektet vårt undersøkte vi hvordan folk i Oslo kan bli hørt tidligere når nabolaget deres skal endres.
Vi laget Medvirkningskartet, et forslag til en funksjon i appen Min Bydel. Der kan beboere dele forslag på et kart og få svar fra kommunen.
- Prosjekt
- Bachelor i tjenestedesign
- Team
- Petter Køltzow og Andres Grue
- Periode
- Januar–mai 2025
Første fase
Forstå.
Samtaler på Hasle
På en åpen pannekakedag på Hasle møtte vi barnefamilier som bodde i området. En mor fortalte at hun gikk mye tur med barnevogn. Noen av fortauene var smale, og hun savnet gode turstier. Hun fulgte med på det som skjedde i nabolaget, men var usikker på hvem hun kunne si fra til.
«Jeg ser at noen engasjerer seg, men vet ikke hvor jeg skulle henvendt meg.»Mor på Hasle

Dagens brukerreise
Vi snakket også med arkitekter, ByLab Oslo og Plan- og bygningsetaten. Til sammen gjennomførte vi 15 intervjuer og tre workshoper i prosjektet. Vi tegnet opp veien fra tomtekjøp til innflytting for å se når beboerne faktisk kunne si sin mening.
Andre fase
Definere.
Hva vi tok med oss
Vi tegnet et kart over forholdet mellom beboere, kommunen, arkitektene og utbyggerne. Det hjalp oss å se hvem som hadde innflytelse, og når beboerne fikk komme inn i prosessen.
«Jeg føler at beslutningene allerede er tatt før vi får si noe.»Beboer på Økern
Flere av dem vi snakket med, savnet svar på hva som skjedde med innspillene deres. Vi hørte også at det var lettere å forklare hva man mente når man kunne vise til et sted i nabolaget.
Derfor ville vi undersøke hvordan barnefamilier kunne bli hørt mens planene fortsatt var åpne, og få vite hvordan kommunen hadde vurdert forslaget deres.
Tredje fase
Utvikle.
Tre ideer på folkemøtet
Vi tok med oss tre forslag til et folkemøte på Økern. Det første var en app, det andre en byutviklingskasse og det tredje en utstilling på biblioteket. Med noen enkle tegninger kunne vi vise foreldre og arkitekter hvordan hver idé ville fungere.
Flere likte kombinasjonen av noe fysisk og noe digitalt. Det ga oss ideen om å knytte hvert innspill til et sted beboeren faktisk hadde besøkt. Oslo kommune hadde allerede appen Min Bydel, så vi tegnet kartet inn der.


Fra papir til Figma
Da vi testet papirprototypen, spurte folk hvordan de kunne forklare hvorfor de var enige med noen. En emoji alene sa lite om hva de ønsket å endre. Det ga oss en god grunn til å prioritere selve innspillet.
Veilederen vår og tre medstudenter prøvde neste versjon på mobilen. Vi fikk blant annet spørsmål om anonymitet. I prototypen kunne man velge om innspillet skulle vises på kartet eller sendes direkte til kommunen.
Fjerde fase
Levere.
Medvirkningskartet
I prototypen kan du sette en nål der det er vanskelig å komme fram med barnevogn, ta et bilde og forklare hva som ville hjulpet. Du kan også se hva andre i gata har foreslått, og støtte innspill du er enig i.

Et svar fra kommunen
På kommunens side av tjenesten tegnet vi en oversikt over innspillene i et planområde. Før planene gikk videre, skulle en saksbehandler lese forslagene og fortelle beboerne hva som ble tatt med.

Hva vi lærte.
Det letteste å tegne var knappen for å sende inn et forslag. Det vanskeligste var å finne ut hva som skulle skje etterpå. Hvem i kommunen skulle lese innspillet, når i planarbeidet skulle det skje, og hvem skulle svare beboeren?
Vi avsluttet bacheloren med en prototype og en plan for å prøve den ut. I en pilot ville vi fulgt ett innspill hele veien, fra en beboer satte en nål på kartet til vedkommende fikk vite hva forslaget hadde betydd for planen.